Pinner er lykken
Hjørdis ble engstelig da matfar klatret litt for høyt i treet
Nydeligaste <3
Lykken er tiden uten båndtvang og lek i skogen!
lørdag 9. oktober 2010
mandag 27. september 2010
lørdag 17. juli 2010
mandag 12. juli 2010
Bilder fra våren/ sommer 2010
HJørdis møter igjen søster Halldis.
De var ikke spesiellt interessert i hverandre. Haha
Hjørdis og vennen Mike!
Sofagrisen
mandag 5. juli 2010
Foreldrene
Hjørdis
[foto:privat]
22.11.2008 er datoen da vi hentet Hjørdis hos Håkon og Kent, som har Kennel Geehrbacch. De holder til på Arneberg rett ved Flisa, i Hedemark fylke. Trykk her så så kommer du til hjemmesiden deres.
Vi bestemte oss året før at vi hadde lyst på hund, men var usikker på hvilken rase som ville passe oss. Vi ble anbefalt Eurasieren, en rase vi aldri hadde hørt om men som vi fort fallt for. Vi kontaktet valpeformidler og ringte deretter videre til Kennel Geehrbacch siden vi hadde fått høre at de planla kull. Allerede ved påsketider satte vi oss på liste og dro for å møte disse herlige skapningene som Håkon og Kent eide. Vi fallt pladask og begynte å glede oss. Vi visste at ventetiden kunne dryge en stund da det ikke fantes så mange eurasiere og heller ikke så mange planlagt kull på den tiden.
På høsten fikk vi beskjed. Hedda var drektig! Lykke. Vi var da enda ikke sikker på at vi var valgt ut siden man ikke visste hvor mange valper som lå inne i magen til Hedda. 27.09.2008 fikk vi melding om at Hedda hadde fått 9 velskapte valper. Tre tisper og seks hanner. Vi ønsket oss tispe og fikk beskjed om at vi var en av de heldige som skulle få tispe fra dette kullet. Vi begynte å få tilsendt bilder og oppdateringer og fulgte med på hjemmesiden daglig. Etter hvert ble det klart hvem vi skulle få. Vi skulle få den orasje tispa. Og hun var nydelig.
[foto:Kennel Geehrbacch]
Helgen 22.11.2008 fløy vi til Oslo og kjørte videre til Arneberg for å hente Hjørdis. Vi oppdaget henne straks, hun elsket å gjemme seg under ting, som sofaen, stoler o.l. Og det gjør hun den dag i dag. Hun elsker å grave hodet sitt ned i fanget eller ligge under dyna med hodet. (ja hun er bortskjemt og sover i sengen innimellom). Turen fra Arneberg til Oslo var preget av hundeskrik og vi fortvilte. Stakkars, var hun redd? Tilslutt sovnet hun i buret.
Vi sov første natten hos foreldrene til Krister i Oslo. Mye soving ble det ikke. Hjørdis peip, og tilslutt sov jeg med hånden inni buret hennes. Ut på do var vi uttallige ganger. Hehe. På ettermiddagen dro vi til Gardermoen for å fly hjem til Førde. Og for en oppmerksomhet hun fikk på flyplassen. Hjørdis fikk ligge i et lite reise-bur ved siden av meg, og hun sovnet faktisk ganske fort. Endelig var hun hjemme hos sine nye eiere i sitt nye hjem. Første natten her var det også mye skrik og skrål. Bur var ikke en plass Hjørdis ønsket å ligge, men hun ble vandt til det og etter noen dager sov hun godt der.
Hjørdis ble fort husrein, og før jul stilte hun seg foran døren når hun måtte på do. Etter dette var det minimalt med uhell. Fint for oss. Hun er også ubeskrivelig snill og rolig. Super sosial er hun også, noe som vi var bevisst på at hun skulle bli. Hun var med oss overalt og er fortsatt med oss over alt. Hun liker stort sett alle, men som mange eurasiere flest, velger hun ut sine med omhu. Ikke alle er like spennende å hilse på. En fantastisk turkamerat er hun også. Turer i fjellet er lykke. Badenymfe kan man trygt si hun er, da hun splæsjer uti så fort hun får muligheten. Dette har vi faktisk måtte lære henne da hun var livredd for å bade når hun var liten.
Livet videre har vært fantastisk med den snille eurasieren vår. Hun har bekymret matmor og matfar et par ganger med sykdom. Ene gangen var i oktober 2009. hun ble dårlig i magen, hylde når hun var på do- do og vi reiste vil dyrlege. Det viste seg at analkjertlene ikke hadde tømt seg, så etter at de gjorde det var hun frisk som en fisk. Andre gangen var nå i vår (2010), da hun plutselig blødde fra endetarmen, og igjen hylte når hun var på do. Jeg, (Linda) fikk panikk..hva skjer nå? Jeg ble kjempredd og ringte dyrlege igjen og vi fikk time samme dag. Det viste seg at Hjørdis hadde fått Giardia ( parasitter )i magen.Jeg hadde en mistanke om det da vi hadde lest en del om dette. De hadde påvist det samme hos andre hunder i nærheten, og Hjørdis fikk antibiotikakur og panacur kur. Hun begynte komme seg allerede etter første dagen. Så videre framover håper vi hun holder seg frisk og fin!
Det var litt i grovtrekk hvordan vi gikk fram for å kjøpe Hjørdis, og prosessen etterpå. Hjørdis fyller to år i september. Tiden flyr med hund. En rase vi virkelig kan anbefale til andre på det beste!
Vi bor nå igjen i Sogn og Fjordane etter ett år i Oslo. Vi merker at Hjørdis liker seg bedre her enn i byen. Krister har et vikariat her, så foreløpig vet vi ikke hvor lenge vi blir boende her. Vi skal oppdatere fortløpende.
Abonner på:
Innlegg (Atom)